Catching Fire er andre bok i trilogien
The Hunger Games, skrevet av den amerikanske forfatteren Suzanne Collins (f. 1962). Den første boken
leste jeg i fjor sommer, og syntes det var en spennende historie. Filmen var også bra, og jeg hadde bestemt meg for å lese
Catching Fire før filmatiseringen kommer i november - so here it comes!
Collins har tidligere skrevet barne-tv programmer og ble etterhvert inspirert til å skrive barnebøker, blant annet
The Underland Chronicle, før hun skrev trilogien
The Hunger Games.
Samfunnskritisk dystopi
Etter seieren i the 74th Hunger Games har Katniss Everdeen nå flyttet inn et stort hus i the Victor's Village, sammen med moren og søsteren. I denne gaten står de fleste husene tomme og lenge kun bebodd av Haymitch som er tidligere vinner, og ganske annerledes enn det gamle hjemmet. Boken starter med dagen for en rundreise Katniss og Peeta Mellark må være med på som vinnere, the Victor Tour - "the Capitol's way of keeping the horror fresh and immediate". Ingen skal få glemme hvem som har makten! Romansen mellom Katniss og Peeta var en strategi for å overleve i arenaen, men før turen får Katniss et overraskende besøk av selveste presidenten i Pandem - en nasjon som er oppstått etter ødeleggelsen av Nord-Amerika. Han er
lite fornøyd med det at kjærlighetsforholdet mellom henne og Peeta fremstår så utydelig, og pålegger henne å vise at kjærligheten er ekte. Hvis ikke får det følger. For de hun er glad i.
Katniss vil helst glemme hele Hunger Games, men det er umulig. Både fordi det hun har opplevd påvirker henne og det at den rike hovedstaden Capitol fokuserer på det slik at det blir umulig å glemme. Hun kunne likevel ønske hun fremdeles bodde i sitt gamle hjem, som for henne er "my real home" - litt artig med katten som også liker det gamle hjemmet best!
Som jeg skrev i omtalen av den første boken er fortellerstemmen nøktern i beskrivelsene, og det er ingenting som overlates til fantasien. Alt blir nevnt etterhvert som hendelsene skjer. Det brutale i dette post-apokalyptiske samfunnet blir omtalt som normalt, men i mindre grad enn i første bok. Det vil si; Katniss har modnet og ser tingene i større sammenheng, og gjennom hele boken er det større fokus på opprøret som ulmer blant folk.
I det totalitære samfunnet i Pandem blir all informasjon sensurert, folk blir straffet for den minste overtredelse av de strenge lovene og det som Katniss oppdaget om at alt ikke er som det skal være i Capitol får hun til gangs erfare i bok nummer to. Distriktene blir utnyttet på ulike måter for å sikre velstanden i hovedstaden. Alt reguleres, både offentlig og privat, og vanlige borgere har ingen innflytelse, men forsøker å overleve så godt de kan til tross for harde forhold. Historien viser hvordan et samfunn kan bli når det er enorme forskjeller mellom fattig og rik.
På grunn av det gryende opprøret mot Capitol, blir Katniss og Peeta nok en gang nødt til å delta i the Hunger Games, en spesialutgave kalt the Quarter Quell. Presidenten sier til Katniss at hvis en jente fra District Twelve kan utfordre the Capitol "and walk awy unharmed, what is to stop them form doing the same?". Men Katniss og Peeta har et anstrengt forhold. De er ikke kjærester, og Katniss har sitt med Gale, sin beste venn som hun jakter med utenfor distriktet. Fra forrige bok husker jeg at hun ikke har lyst til å gifte seg på grunn av frykt for fremtiden, spesielt for eventuelle barn.
[...] there's only one future, if I want to keep those I love alive and stay alive mysefl. I'll have to marry Peeta.
s. 54
Uten å være klar over det, egger Katniss til opprør. Collins ville med denne serien vise ungdom krigens realiteter, og ved å skrive en fantastisk fortelling blir det lettere å godta samfunnskritikken. Det handler om krig, ikke ungdomstid. Det utvalgte barnet er mye brukt i fantasy-sjangeren, og det viser seg mot slutten av boken at Katniss er symbolet for opprøret. Hun er
the mockingjay, en sangfugl det aldri var ment skulle eksistere, et symbol på kamp; dens vilje til å overleve. Til tross for beskjeden fra presidenten om å roe situasjonen, gjør hun stikk motsatt. Mye fordi Gale bestemmer seg for å slutte seg til opprøret, men også fordi det har vært i tankene hennes hele tiden.
I arenaen blir det som sist et spørsmål om å overleve, men følelsene mellom Katniss og Peeta ligger hele tiden under som et tema ingen av dem vil gå nærmere inn på. Inne i arenaen blir tankegangen hos deltakerne ganske forskrudd, og denne gangen finnes det ikke beskyttelse i skogen. Det er ikke ende på hvilke redsler de møter i arenaen! Og når Katniss er skråsikker på å møte døden gir hun seg selv lov til å kjenne på følelsene hun har for Peeta, og hun innser hvem den egentlige fienden er.
Spennende lesing, og en stor pageturner! Collins fikk ideen til serien da hun zappet mellom tv-programmer og ble forskrekket over å se reality og krig om hverandre, og hun ønsket å advare mot en virkelighet der det blir underholdning å drepe. Dystopien fungerer godt for å fremstille eventuelle følger av vår levemåte, spesielt volden og reality-showenens funksjon.
The Hunger Games trilogy
Catching Fire av Suzanne Collins
Scholastic, 2011
Først utgitt, 2009
472 sider
Engelsk
Kjøpt